9. Så sa jeg: «Det er ikke rett det dere gjør. Burde dere ikke heller ferdes i frykt for vår Gud, så dere kan unngå spott fra andre folk som er våre fiender?
10. Jeg og mine brødre og mine menn har også lånt dem penger og korn. La oss ettergi dem denne gjelden!
11. La dem i dag få tilbake markene, vingårdene, olivenhagene og husene sine, og ettergi dem det de skylder av penger, korn, most og olje som dere har lånt dem.»
12. Da svarte de: «Ja, vi skal la dem få det tilbake og ikke kreve noe av dem. Vi skal gjøre som du sier.» Så kalte jeg fram prestene, og i deres nærvær lot jeg dem sverge på at de ville holde sitt løfte.
13. Jeg ristet tilmed ut det som var i brystlommen min og sa: «Slik skal det gå hver den som ikke holder dette løftet: Gud skal riste ham ut av hans hus og eiendom; så ristet og tømt skal han bli.» Hele forsamlingen sa «amen», og de priste Herren. Siden gjorde folket som de hadde sagt.
14. Fra den tiden kong Artaxerxes utnevnte meg til stattholder i Judea, i de tolv årene fra hans tjuende til og med hans trettiandre regjeringsår, gjorde verken jeg eller mine frender krav på det underhold som en stattholder har rett til.
15. De som var stattholdere før meg, hadde lagt tunge byrder på folket. De tok brød og vin fra dem og dessuten førti sekel sølv. Også deres tjenestemenn underkuet folket. Men det gjorde ikke jeg; for jeg fryktet Gud.
16. Men jeg var med og arbeidet på denne muren, enda jeg ikke eide jord; og alle mine menn tok del i arbeidet der.
17. Hundre og femti mann av jødene og forstanderne spiste ved mitt bord, dessuten de som kom til oss fra grannefolkene.