37. De gikk forbi Kildeporten og videre rett opp trappen til Davids-byen. Så gikk de ned den trappen som fører til muren ved Davids slott, og fram til Vannporten i øst.
38. Det andre koret gikk til venstre, og jeg fulgte etter med den andre halvparten av folket. Vi gikk oppe på muren, forbi Ovnstårnet, bort til Den brede muren,
39. så over Efraim-porten, Gamleporten og Fiskeporten, forbi Hananel-tårnet og Mea-tårnet, fram til Saueporten, og stanset ved Fengselsporten.
40. Så stilte de to korene seg opp ved Guds hus. Det samme gjorde jeg og halvparten av forstanderne med meg,
41. videre prestene Eljakim, Ma’aseja, Minjamin, Mikaja, Eljoenai, Sakarja og Hananja med sine trompeter,
42. og så Ma’aseja, Sjemaja, Elasar, Ussi, Johanan, Malkia, Elam og Eser. Så stemte sangerne i under ledelse av Jisrakja.
43. Den dagen bar de fram store offer, og de var glade; for Gud hadde gitt dem stor glede. Kvinnene og barna gledet seg også, og jubelropene i Jerusalem kunne høres lang vei.
44. Samme dagen ble det oppnevnt menn som skulle ha tilsyn med lagerrommene hvor de oppbevarte de hellige gavene, førstegrøden og all tienden. Der skulle de samle det som kom inn fra bymarkene, og som prestene og levittene hadde rett til etter loven. Gleden i Judea var stor fordi prestene og levittene igjen gjorde tjeneste i helligdommen.
45. De utførte tjenesten for sin Gud og foretok renselse. Sangerne og portvaktene gjorde også sin gjerning slik det var foreskrevet av David og hans sønn Salomo.
46. Allerede i gamle dager, i Davids tid, ble Asaf leder for sangerne og hadde ansvaret for lov- og takkesangene til Gud.
47. Og i Serubabels og Nehemjas dager gav alle israelitter sangerne og portvaktene det de trengte hver dag. Folk kom til levittene med sine hellige gaver, og levittene kom til Aron-sønnene med det de skulle ha.