1. Dette forteller Nehemja, sønn av Hakalja:I det tjuende året, i måneden kislev, mens jeg var i borgen Susa,
2. kom Hanani, en av frendene mine, og noen andre menn fra Juda. Jeg spurte dem da hvordan det var med de jødene som hadde sluppet fra fangenskapet og var kommet hjem igjen, og hvordan det stod til i Jerusalem.
3. De svarte: «De som slapp fra fangenskapet og nå er tilbake der i landet, lever i stor nød og vanære. Muren omkring Jerusalem er revet ned, og portene er brent opp.»
4. Da jeg hørte dette, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager og fastet og bad til himmelens Gud.