1. Dette er Herrens ord som kom til Mika fra Moresjet på den tid da Jotam, Akas og Hiskia var konger i Juda, de syner han fikk om Samaria og Jerusalem.
2. Hør, alle dere folkeslag!Lytt, du jord,og alt som finnes der!Herren skal være vitne ¬mot dere,vitne fra sitt hellige tempel.
3. Se, Herren går ut fra sin bolig,stiger ned og skrider framover jordens høyder.
4. Fjellene smelter under ham,og dalene slår sprekker,som voks når det smelter i ild,som vann når det styrter ¬utfor stup.
5. Alt dette skjer ¬fordi Jakob er falt fra,fordi Israel har syndet.Hva er da Jakobs frafall?Er det ikke Samaria?Og hva er Judas synd?Er det ikke Jerusalem?
6. Men jeg skal gjøre Samaria ¬til en steinrøysog byens mark til vingårdsjord.Jeg velter steinene ned i dalenog legger byens grunnvoller ¬bare.
7. Alle gudebildene der ¬skal knusesog horegavene brennes i ild,avgudsbildene gjør jeg ¬til intet.Med horelønn er de samlet,og til horelønn skal de bli.
8. Derfor må jeg klage og jamre,gå barføtt og naken omkring,klage som sjakalenog jamre som strutsen.
9. For et slag har rammet Juda,og såret kan ikke leges.Det har nådd til mitt folks port,like til Jerusalem.
10. Fortell ikke dette i Gat!Hold opp med gråt og skrik!Velt dere i støvet i Bet-Leafra!
11. Dra nakne og vanæret bort,dere som bor i Sjafir!Innbyggerne i Sa’ananvåger seg ikke ut.Bet-Ha’esels klageropriver grunnen bort under dere.
12. Hvordan kan folket i Marotvente seg noe godt,når ulykke fra Herrenslår ned ved Jerusalems port?
13. Spenn hestene for vognen,borgere i Lakisj!Dere ble opphav til Sions synd.Hos dere er Israels frafall Πfinne.
14. La Moresjet-Gat ¬få avskjedsgave!Som en sviktende bekker husene i Aksib ¬for Israels konger.
15. Enda en gang sender jegen erobrer mot dere, ¬folk i Maresja.Han kommer til Adullam, ¬Israels pryd.
16. Klipp deg snau, rak håret avi sorg over dine barn!Gjør ditt hode snautsom et gribbehode;for barna er ført bort fra deg!