27. Det er godt for mannenå bære åk i sin ungdom.
28. Han skal sitte alene og tienår Herren legger byrder ¬på ham,
29. bøye seg ned ¬med munnen mot jorden,– kanskje er det håp –
30. snu kinnet til den som slår,og mette seg med vanære.
31. For Herren støter ikke bortfor alle tider.
32. Volder han sorg og plage,forbarmer han seg ¬i sin store troskap.
33. For Herren har ikke hjerte tilå kue eller plage menneskene.
34. Når noen tråkker under fotalle fangene i landet,
35. fordreier retten for en mannlike for øynene på Den Høyeste
36. eller gjør urett ¬mot noen i en sak,ser ikke Herren slikt?
37. Hvem kan tale slik ¬at noe henderhvis ikke Herren ¬har befalt det?
38. Skjer ikke både ondt og godtpå Den Høyestes befaling?
39. Hvorfor klager et menneske ¬som lever?Enhver får sørge over sin synd.
40. La oss ransake ¬og prøve våre veierog vende om til Herren.