10. Han voktet på meg ¬som en bjørn,som en løve fra sitt skjulested.
11. Han førte meg på villspor ¬og lammet meg,jeg ble stiv av skrekk.
12. Han spente buen ¬og stilte meg oppsom mål for sine piler.
13. De piler han hadde i koggeret,sendte han inn i mine nyrer.
14. Jeg ble til latter ¬for hele mitt folk,de spottet meg hele dagen.
15. Han mettet meg med bitterhetog blandet malurt i mitt beger.
16. Han gav meg småstein ¬å tygge påog trykket meg ned i støvet.
17. Du støtte meg bort, ¬tok freden fra meg,jeg glemte hva lykke er.
18. Jeg sa: Det er slutt på min æreog på det håp jeg hadde ¬til Herren.
19. Tanken på min nød ¬og hjemløsheter som malurt og gift.
20. Likevel må jeg tenke på det,jeg er nedtrykt i min sjel.
21. Men én ting ¬legger jeg meg på sinne,derfor har jeg håp:
22. Herrens miskunn er ikke forbi,hans barmhjertighet ¬tar ikke slutt.
23. Den er ny hver morgen,stor er din trofasthet.
24. Jeg sier: Herren er min lodd,derfor står mitt håp til ham.
25. Herren er god mot demsom venter på ham ¬og søker ham.
26. Det er godt å være stilleog vente på hjelp fra Herren.
27. Det er godt for mannenå bære åk i sin ungdom.
28. Han skal sitte alene og tienår Herren legger byrder ¬på ham,