12. De roper til sine mødre:«Hvor blir det av brød og vin?»De siger om som såredei byens gaterog trekker sitt ¬siste åndedragved sine mødres bryst.
13. Hvordan skal jeg tale til deg,hva skal jeg ligne deg med,du Jerusalems datter?Hvilken sammenligning ¬skal jeg bruke,for å trøste deg, Sion, ¬du unge jomfru?For din skade er stor ¬som havet,hvem kan lege deg?
14. Løgn og bedrag var synenesom dine profeter forkynte deg.De åpenbarte ikke din skyld,så de kunne vende din lagnad.Nei, tomme, ¬villedende spådomsordfikk de om deg i synene sine.
15. Alle som drar forbi på veien,slår hendene sammen ¬når de ser deg.De spotter Jerusalems datterog rister på hodet av henne:«Er dette den byen som ble kaltden fullkomne skjønnhet, ¬en fryd for all verden?»
16. Alle dine fienderspiler opp gapet mot deg.De piper, skjærer tenner ¬og sier:«Vi har utslettet henne.Ja, dette er dagen vi ventet på,vi har fått oppleve den.»
17. Herren har gjort det han tenkte,han har oppfylt det ordsom han forkynte ¬for lenge siden.Uten skånsel rev han ned.Han lot fienden more seg ¬over degog løftet ¬dine motstanderes horn.
18. Rop av hjertet til Herren,klag din nød, du Sions datter!La tårene strømme som bekkerbåde dag og natt!Unn deg ikke hvile,la ikke ditt øye få ro!
19. Stå opp, rop høyt om natten,når nattevaktene begynner.La det komme fram for Herren,det som fyller ditt hjerte.Løft dine hender til hamog be om livet ¬for dine småbarn,som utmattet av sultsiger om på alle gatehjørner.
20. Se, Herre, og legg merke tilhvem du behandler så ille.Skal kvinner spise sine barn,de små som de bærer på armen?Skal prest og profet bli drepti Herrens helligdom?