2. Hun gråter sårt om natten,tårene renner på hennes kinn.Blant alle sine elskerehar hun ingen som trøster.Alle vennene har sviktetog er blitt hennes fiender.
3. Bort fra landet er Juda ført,ut av nød og tung trelldom.Nå bor hun blant folkeneog finner ikke ro.Alle forfølgerne ¬nådde henne igjenmidt i trengslene.
4. Veiene til Sion sørger,for det kommer ingen ¬til høytidene.Alle portene i byen er øde,og prestene der må sukke.De unge pikene er bekymret,og selv har hun bitter sorg.
5. Hennes motstandere ¬har makten,fiendene kjenner seg trygge.Herren har latt henne lidefordi hennes synder ¬var mange.Hennes barn ¬måtte gå i fangenskap,de ble ført bort av fienden.
6. Sions datter har mistetall den prakt hun hadde.Hennes stormenn ligner hjortersom ikke finner beite.Kraftløse gikk de av stedforan ham som drev dem.
7. I sin nød og hjemløshetmå Jerusalem minnesall den herlighet hun haddehelt fra gammel tid.Men folket falt for fiendehånd,hun hadde ingen til å hjelpe.Fiendene så på henne og lofordi det var ute med henne.
8. Jerusalem har syndet grovt,og derfor blir hun avskydd.Alle som æret henne,viser nå forakt,for de har sett henne naken.Selv må hun sukke ¬og vende seg bort.