1. Å, hvor ensom hun sitter,byen som før var ¬så folkerik.Hun som var stor blant ¬folkene,sitter nå som enke.Fyrstinnen blant landenemå gjøre tvangsarbeid.
2. Hun gråter sårt om natten,tårene renner på hennes kinn.Blant alle sine elskerehar hun ingen som trøster.Alle vennene har sviktetog er blitt hennes fiender.
3. Bort fra landet er Juda ført,ut av nød og tung trelldom.Nå bor hun blant folkeneog finner ikke ro.Alle forfølgerne ¬nådde henne igjenmidt i trengslene.
4. Veiene til Sion sørger,for det kommer ingen ¬til høytidene.Alle portene i byen er øde,og prestene der må sukke.De unge pikene er bekymret,og selv har hun bitter sorg.
5. Hennes motstandere ¬har makten,fiendene kjenner seg trygge.Herren har latt henne lidefordi hennes synder ¬var mange.Hennes barn ¬måtte gå i fangenskap,de ble ført bort av fienden.