8. Hør meg, Herre! Hva skal jeg si nå når Israel er slått på flukt av fienden?
9. Når kanaaneerne og alle de andre som bor her i landet, får høre om dette, kommer de til å omringe oss og utslette våre navn fra jorden. Hva vil du da gjøre for ditt store navn?»
10. Herren sa til Josva: Reis deg opp! Hvorfor ligger du slik med ansiktet mot jorden?
11. Israel har syndet og brutt den pakten jeg bød dem å holde. De har tatt av det som var bannlyst, stjålet det og gjemt det blant sine egne ting.
12. Derfor kan ikke israelittene stå seg mot fiendene. De må flykte for dem, fordi de selv er kommet under bann. Hvis dere ikke skiller dere av med det som er bannlyst, vil jeg ikke lenger være med dere.
13. Stå opp! La folket hellige seg! Si til dem at de skal hellige seg til i morgen. For så sier Herren, Israels Gud: Det finnes bannlyst gods hos deg, Israel. Du kan ikke stå deg mot fiendene før dere har fjernet det.
14. I morgen tidlig skal dere tre fram, stamme for stamme. Den stammen som Herren tar ut, skal tre fram, ætt for ætt. Den ætten som Herren tar ut, skal tre fram, familie for familie. Og den familien Herren tar ut, skal tre fram, mann for mann.
15. Den som det bannlyste godset blir funnet hos, skal brennes med alt det som hører ham til. For han har brutt Herrens pakt og gjort en skammelig gjerning i Israel.
16. Neste morgen stod Josva tidlig opp og lot Israel tre fram, stamme for stamme. Og Judas stamme ble tatt ut.
17. Han lot da ættene i Juda tre fram, og Serah-ætten ble tatt ut. Så lot han Serah-ætten tre fram, familie for familie, og Sabdis familie ble tatt ut.
18. Til slutt lot han Sabdis familie tre fram, mann for mann, og Akan ble tatt ut. Han var sønn av Karmi, som var sønn av Sabdi, Serahs sønn, av Judas stamme.
19. Da sa Josva til Akan: «Min sønn, gi Herren, Israels Gud, ære og pris. Fortell meg hva du har gjort, og skjul ikke noe for meg.»
20. Akan svarte: «Det er sant, jeg har syndet mot Herren, Israels Gud. Dette var det jeg gjorde:
21. Blant byttet så jeg en prektig babylonsk kappe, to hundre sekel sølv og en gullbarre som veide femti sekel. Disse tingene fikk jeg lyst på, og så tok jeg dem. De ligger nedgravd i jorden under teltet mitt, sølvet dypest nede.»
22. Da sendte Josva noen menn av sted. De løp bort til teltet, og der fant de sakene nedgravd, sølvet dypest nede.