1. Israelittene var troløse og forgrep seg på det bannlyste gods. Den som tok av det, var Akan, sønn av Karmi, som var sønn av Sabdi, Serahs sønn, av Judas stamme. Da flammet Herrens vrede opp mot israelittene.
2. Fra Jeriko sendte Josva noen menn til Ai, som ligger nær Bet-Aven, øst for Betel. Han sa at de skulle dra opp og speide i landet der. Og mennene gikk av sted og speidet i Ai.
3. Da de kom tilbake til Josva, sa de til ham: «La ikke hele hæren dra dit opp! To – tre tusen mann kan dra opp og ta Ai. Du trenger ikke å bry hele folket med det; for de er ikke mange.»
4. Så drog da omkring tre tusen mann av hæren dit. Men de måtte flykte for mennene fra Ai.
5. Fiendene drepte omkring trettiseks av dem. De forfulgte dem fra byporten helt til steinbruddene og hogg dem ned i bakkene der. Da mistet israelittene motet; det fløt bort som vann.
6. Josva og de eldste i Israel flerret klærne sine og kastet seg ned med ansiktet mot jorden foran Herrens kiste. Slik ble de liggende helt til kvelden, og de strødde jord på hodene sine.
7. Josva sa: «Å, Herre Gud, hvorfor førte du dette folket over Jordan? Var det for å overgi oss i amorittenes vold og la oss gå til grunne? Å, om vi hadde blitt på den andre siden av Jordan!
8. Hør meg, Herre! Hva skal jeg si nå når Israel er slått på flukt av fienden?
9. Når kanaaneerne og alle de andre som bor her i landet, får høre om dette, kommer de til å omringe oss og utslette våre navn fra jorden. Hva vil du da gjøre for ditt store navn?»
10. Herren sa til Josva: Reis deg opp! Hvorfor ligger du slik med ansiktet mot jorden?
11. Israel har syndet og brutt den pakten jeg bød dem å holde. De har tatt av det som var bannlyst, stjålet det og gjemt det blant sine egne ting.