18. Dere må vokte dere vel så dere ikke får trang til bannlyst gods og tar av det som er viet til undergang. For da fører dere bann og ulykke over Israels leir.
19. Men alt sølv og gull og alle saker av kobber og jern skal være viet til Herren og bringes til hans skattkammer.»
20. Så tok folket til å rope, mens prestene blåste i hornene. Så snart folket hørte hornlåten, satte de i et kraftig rop. Da styrtet muren sammen, og folket gikk rett inn i byen og inntok den.
21. Så slo de alt som fantes i byen, med bann. Både menn og kvinner, unge og gamle, storfe, småfe og esler hogg de ned med sverd.
22. Til de to mennene som hadde speidet i landet, sa Josva: «Gå inn i skjøgens hus, og la både kvinnen og alle som hører henne til, komme ut, slik dere har lovt henne med ed.»
23. De unge mennene som hadde vært speidere, gikk da og hentet Rahab og hennes foreldre og brødre og alle de andre som hørte henne til. Alle slektningene hennes førte de til et sted utenfor Israels leir og lot dem være der.
24. Så satte de ild på byen og brente den opp med alt som var i den. Bare sølvet og gullet og det som var av kobber og jern, førte de til skattkammeret i Herrens hus.
25. Skjøgen Rahab og hennes familie, alle som hørte henne til, dem lot Josva bli i live. Hennes ætt har bodd blant israelittene helt til denne dag, fordi hun skjulte de mennene som Josva hadde sendt for å speide i Jeriko.
26. Den gang lot Josva folket avlegge denne ed: «Forbannet for Herrens åsyn være den som våger å bygge opp igjen denne byen. Når han legger grunnvollen til den, skal han miste sin eldste sønn, og når han setter opp portene, skal han miste den yngste.»