3. Da laget Josva steinkniver og omskar israelittene ved Ha’aralot-haugen.
4. Grunnen til at han måtte omskjære dem, var den: Hele folket som drog ut av Egypt, alle som da var våpenføre menn, var døde i ørkenen på veien fra Egypt.
5. Alle de som drog ut av Egypt, var omskåret, men av dem som ble født på ferden i ørkenen, var ingen blitt omskåret.
6. I førti år hadde israelittene vandret omkring i ørkenen, inntil alle våpenføre menn som drog ut av Egypt, var døde. De ville ikke adlyde Herrens ord. Derfor sverget Herren at han ikke ville la dem få se det landet han hadde lovt deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
7. Men sønnene deres, som Herren hadde latt vokse opp i deres sted, dem omskar Josva. De hadde jo forhud, siden de ikke var blitt omskåret under vandringen.
8. Da nå hele folket var omskåret, holdt de seg i ro i leiren til de ble friske igjen.
9. Da sa Herren til Josva: «I dag har jeg veltet av dere vanæren fra Egypt.» Derfor ble stedet kalt Gilgal, og det heter det den dag i dag.
10. Mens israelittene lå i leir ved Gilgal, holdt de påske der på Jeriko-sletten, om kvelden den fjortende dagen i måneden.
11. Og dagen etter påske spiste de av landets grøde; usyret brød og ristet korn spiste de den dagen.
12. Fra den tid ble det slutt på mannaen. Da israelittene nå kunne spise av landets grøde, fikk de ikke mer manna. Allerede samme året spiste de av det de avlet i Kanaan.
13. Mens Josva var i nærheten av Jeriko, hendte det en gang da han så opp, at han fikk øye på en mann som stod rett foran ham med løftet sverd i hånden. Da gikk Josva bort til ham og spurte: «Er du en av våre, eller hører du til fienden?»
14. Mannen svarte: «Nei, jeg er høvdingen over Herrens hær. Nå er jeg kommet.» Da falt Josva på kne, bøyde seg til jorden og sa: «Hva har min herre å si til sin tjener?»
15. Høvdingen over Herrens hær svarte: «Ta skoene av deg, for det stedet du står på, er hellig.» Og Josva gjorde så.