3. og si til dem at de skal ta opp tolv steiner fra Jordan, fra det stedet hvor prestene står. De skal bære dem med seg over og legge dem ned der dere slår leir for natten.»
4. Da kalte Josva til seg de tolv mennene som han hadde utpekt blant israelittene, én fra hver stamme,
5. og sa til dem: «Gå foran Herren deres Guds paktkiste midt ut i Jordan! Ta så opp en stein hver og legg den over skulderen. Det skal være like mange steiner som Israels stammer.
6. Det skal være et minnesmerke hos dere. Når barna deres siden spør: Hva betyr disse steinene?
7. skal dere svare: Vannet i Jordan skilte seg foran Herrens paktkiste. Da den kom ut i elven, skilte det seg. Og disse steinene skal israelittene ha som et evig minne om det.»
8. Israelittene gjorde som Josva bød dem. Midt ute i Jordan tok de tolv steiner, like mange som Israels stammer, slik som Herren hadde sagt til Josva. De bar dem med seg til overnattingsstedet og la dem ned der.
9. Og midt ute i Jordan, på det stedet hvor prestene med Herrens paktkiste stod, reiste Josva tolv andre steiner. De står der den dag i dag.
10. Prestene som bar paktkisten, ble stående midt ute i Jordan til det var utført, alt det som Herren hadde befalt Josva å si til folket, helt i samsvar med det Moses hadde gitt Josva påbud om. Folket skyndte seg nå over,
11. og da alle var kommet vel fram, gikk prestene med Herrens paktkiste videre foran folket.
12. Ruben-sønnene og Gad-sønnene og halvparten av Manasses stamme drog fullt rustet i spissen for israelittene, slik som Moses hadde sagt dem.
13. Omtrent førti tusen mann, væpnet til strid, drog fram for Herrens åsyn til Jeriko-sletten for å kjempe.
14. Den dagen gjorde Herren det slik at israelittene fikk stor aktelse for Josva. Så lenge han levde, hadde de like stor ærbødighet for ham som de hadde hatt for Moses.
15. Herren sa til Josva: