22. Da sa Josva til dem: «Så er dere vitner mot dere selv at dere har valgt Herren og vil tjene ham.» De svarte: «Ja, vi er vitner på det.»
23. «Skill dere nå av med de fremmede gudene dere har, og bøy hjertet til Herren, Israels Gud!» sa Josva.
24. Folket svarte: «Herren vår Gud vil vi tjene, og hans ord vil vi lyde.»
25. Den dagen sluttet Josva en pakt for folket i Sikem og satte lov og rett for dem.
26. Han skrev disse ordene opp i Guds lovbok. Så tok han en stor stein og reiste den der under eika som står ved Herrens helligdom.
27. Og Josva sa til hele folket: «Se, denne steinen skal være et vitne mot oss; for den har hørt hvert ord som Herren talte til oss. Den skal vitne mot dere, så dere ikke fornekter deres Gud.»
28. Så lot Josva folket fare, hver til sin eiendom.
29. En tid etter at dette hadde hendt, døde Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, hundre og ti år gammel.
30. De gravla ham på hans eget hjemsted, ved Timnat-Serah, som ligger i Efraims fjell-land, nord for Ga’asj-fjellet.
31. Israelittene tjente Herren så lenge Josva levde, og så lenge de ennå var i live, de gamle som levde lenger enn Josva, og som kjente til alle de store gjerninger Herren hadde gjort mot Israel.
32. Josefs ben, som israelittene hadde tatt med seg fra Egypt, gravla de ved Sikem, på det jordstykket som Jakob hadde kjøpt for hundre kesitter av sønnene til Hamor, far til Sikem, og som Josef-sønnene hadde fått til odel og eie.
33. Da Elasar, Arons sønn, døde, gravla de ham i Gibea, den byen som hans sønn Pinhas hadde fått i Efraim-fjellene.