16. Hun sa til dem: «Dra opp i fjellet, så dere ikke treffer på dem som forfølger dere. Hold dere skjult der i tre dager, til forfølgerne har vendt tilbake. Siden kan dere gå hvor dere vil.»
17. Mennene sa til henne: «Hvis du ikke gjør som vi sier, regner vi oss for å være løst fra den eden du lot oss sverge.
18. Når vi kommer inn i landet, skal du binde denne røde snoren i vinduet som du firte oss ned fra, og så skal du samle din far og mor, dine brødre og alle slektningene dine her i huset hos deg.
19. Er det da noen som går ut av døren i huset ditt, får han selv ta ansvaret om han blir drept, og vi er uten skyld. Men blir det lagt hånd på noen av dem som er inne hos deg, skal vi svare for hans liv.
20. Og røper du dette ærendet vårt for noen, er vi løst fra den eden du tok av oss.»
21. Hun svarte: «Det skal være som dere sier.» Så lot hun dem gå. De drog av sted, og hun bandt den røde snoren i vinduet.
22. Mennene gikk til de kom opp i fjellet. Der ble de i tre dager, til de som forfulgte dem, var kommet tilbake. De hadde lett hele veien uten å finne dem.
23. Så gav de to mennene seg på hjemveien. De gikk ned fra fjellet, satte over elven og kom til Josva, Nuns sønn. De fortalte om alt det som hadde hendt dem,
24. og sa til Josva: «Herren har gitt hele landet i våre hender, og alle som bor der, skjelver av frykt for oss.»