12. Grensen for deres land mot nord gikk fra Jordan oppover bakken nord for Jeriko og videre vestover fjellet fram til ødemarken ved Bet-Aven.
13. Derfra gikk den sørover mot Lus, til høydedraget ved Lus, som nå heter Betel, og så ned til Atrot-Addar, på fjellet sør for Nedre Bet-Horon.
14. Så svinget grensen og gikk sørover i en bue på vestsiden av fjellet sør for Bet-Horon og nådde fram til Kirjat-Ba’al, det er Kirjat-Jearim, en by som tilhører Juda. Dette var vestgrensen.
15. Grensen mot sør gikk fra utkanten av Kirjat-Jearim vestover til Neftoah-kilden.
16. Så gikk den ned til kanten av det fjellet som ligger midt imot Ben-Hinnom-dalen, nord for Refa’im-dalen. Videre gikk den gjennom Hinnom-dalen på sørsiden av Jebusitt-høyden ned til Rogel-kilden.
17. Der svinget grensen mot nord, gikk fram til Sjemesj-kilden og til Gelilot, som ligger rett imot Adummim-skaret, og så ned til Bohan-steinen, som har navn etter Bohan, Rubens sønn.
18. Videre gikk den nordover til høydedraget ovenfor Jordan-dalen og ned i dalen.
19. Der fortsatte den til høyden ved Bet-Hogla og nådde fram til den nordligste viken av Saltsjøen, ved utløpet av Jordan. Dette var grensen mot sør.
20. På østsiden var Jordan grensen. Dette var landet som Benjamin-sønnene fikk, ætt for ætt, og grensene omkring det.
21. Dette er de byene som tilfalt Benjamin-sønnenes stamme, ætt for ætt: Jeriko, Bet-Hogla og Emek-Kesis,
22. Bet-Ha’araba, Semarajim og Betel,
23. Ha’avvim, Happara og Ofra,
24. Kefar-Ha’ammoni, Ha’ofni og Geba, tolv byer med landsbyer.
25. Videre: Gibeon, Rama og Be’erot,
26. Mispe, Hakkefira og Hammosa,