6. For Manasses døtre fikk sin del sammen med sønnene hans; og de andre Manasse-sønnene hadde fått Gilead.
7. Manasses land nådde fra Asjer til Mikmetat, midt imot Sikem. Derfra gikk grensen sørover til En-Tappuah-bygden.
8. Manasse fikk landet der, men byen Tappuah, som lå ved Manasses grense, tilfalt Efraim-sønnene.
9. Videre gikk grensen ned til Kana-bekken. Byene på sørsiden av bekken tilfalt Efraim, enda de lå midt iblant Manasses byer. Grensen for Manasse gikk videre nord for bekken og endte ute ved havet.
10. Efraim fikk altså den søndre delen og Manasse den nordre, og begge hadde grense mot havet. I nord støtte de mot Asjer og i øst mot Jissakar.
11. I Jissakars og Asjers land fikk Manasse Bet-Sjean og småbyene omkring, Jibleam og småbyene omkring, og Dor, En-Dor, Ta’anak og Megiddo, med innbyggerne der og byene omkring, alle de tre høydedragene.
12. Men Manasse-sønnene greide ikke å drive befolkningen ut av disse byene; det lyktes kanaaneerne å bli boende der i landet.
13. Da israelittene siden ble sterkere, drev de dem ikke bort, men satte dem til å gjøre tvangsarbeid.
14. Josef-sønnene kom til Josva og sa: «Hvorfor har du bare gitt oss én del av landet til odel og eie? Vi er jo et stort folk, fordi Herren hittil har velsignet oss.»
15. Josva svarte: «Er dere så stort et folk, kan dere gå opp i skogtraktene og rydde jord der, i perisittenes og refaittenes land, siden Efraims fjell-land er for trangt for dere.»
16. Josef-sønnene sa: «Fjellbygden strekker ikke til for oss, og alle kanaaneerne nede i dalbygdene har jernvogner, både de som bor i Bet-Sjean og i småbyene der omkring, og de som bor på Jisre’el-sletten.»