4. går forbi Asmon, når fram til Egypterbekken og ender ute ved havet. Dette skal være deres grense mot sør.
5. Grensen mot øst er Saltsjøen opp til Jordans utløp.Grensen mot nord begynner ved den viken av Saltsjøen som Jordan renner ut i.
6. Derfra går den til Bet-Hogla og nord for Bet-Ha’araba opp til Bohan-steinen. Bohan var en sønn av Ruben.
7. Videre går grensen gjennom Akor-dalen opp til Debir, svinger nordover til Gilgal, som ligger rett imot Adummim-skaret, sør for dalen, og går så til En-Sjemesj-bekken og videre fram til Rogel-kilden.
8. Derfra går grensen opp gjennom Ben-Hinnom-dalen langs sørsiden av Jebusitt-høyden, det er Jerusalem, opp til toppen av det fjellet som ligger rett vest for Hinnom-dalen, ved nordenden av Refa’im-dalen.
9. Fra toppen av fjellet svinger grensen bort til Neftoah-kilden, når fram til byene ved Efron-berget og går så i en bue til Ba’ala, det er Kirjat-Jearim.
10. Fra Ba’ala svinger grensen vestover til Se’ir-fjellet, går på nordsiden av Jearim-fjellet, der Kesalon ligger, ned til Bet-Sjemesj og videre til Timna.
11. Så går grensen nordover til Ekron-høyden, bøyer av mot Sjikkeron, går forbi Ba’ala-fjellet til Jabne’el og ender ute ved havet.
12. Grensen mot vest er Storhavet og kysten der. Dette var grensene omkring det landet Juda-sønnene fikk, ætt for ætt.
13. Kaleb, Jefunnes sønn, fikk sin del av landet midt iblant Juda-sønnene, som Herren hadde sagt til Josva. Det var den byen som hadde navn etter Arba, anakittenes stamfar, og som nå heter Hebron.
14. Kaleb drev bort de tre anakittene som bodde der, Sjesjai, Akiman og Talmai, etterkommere etter Anak.
15. Derfra gikk han til angrep på dem som bodde i Debir. Debir hette før i tiden Kirjat-Sefer.
16. Kaleb sa: «Den som slår Kirjat-Sefer og inntar byen, skal få Aksa, datteren min, til kone.»
17. Otniel, sønn av Kenas, Kalebs bror, inntok byen og fikk Aksa til kone.