12. hele riket til Basan-kongen Og, som regjerte i Asjtarot og Edre’i. Han var den siste som var igjen av refaittene, som Moses hadde slått og drevet ut av landet.
13. Men gesjurittene og ma’akatittene drev Israel ikke ut. De bor midt i Israel den dag i dag.
14. Bare Levis stamme gav Moses ikke noe land til eiendom. Ildofrene til Herren, Israels Gud, er deres arv, som han hadde sagt dem.
15. Først lot Moses Ruben-sønnenes stamme få sin del, hver ætt for seg.
16. De fikk landet fra Aroer, som ligger ut mot Arnon-dalen, og byen midt nede i dalen, hele høysletten til Medeba,
17. Hesjbon og alle byene på sletten: Dibon, Bamot-Ba’al og Bet-Ba’al-Meon,
18. Jahsa, Kedemot og Mefa’at,
19. Kirjatajim, Sibma og Seret-Hasjahar på fjellet i dalen,
20. Bet-Peor, Pisga-liene og Bet-Jesjimot,
21. og alle de andre byene på høysletten, hele det riket som tilhørte amorittkongen Sihon, han som regjerte i Hesjbon. Moses slo både ham og midjanitthøvdingene Evi, Rekem, Sur, Hur og Reba, Sihons vasallfyrster som bodde der i landet.
22. Også spåmannen Bileam, Beors sønn, var blant de falne, som israelittene drepte med sverd.
23. Jordan var grensen for Ruben-sønnenes land. Det var dette Rubens stamme, ætt for ætt, fikk til odel og eie, med tilhørende byer og landsbyer.