1. Adoni-Sedek, kongen i Jerusalem, fikk høre at Josva hadde inntatt Ai og bannlyst byen, og at han hadde gjort likedan med Ai og kongen der som han gjorde med Jeriko og kongen der. Han hørte også at innbyggerne i Gibeon hadde sluttet fred med israelittene og bodde midt iblant dem.
2. Da ble han meget redd; for Gibeon var en stor by, som en kongeby, større enn Ai, og alle mennene der var djerve krigere.
3. Adoni-Sedek, kongen i Jerusalem, sendte derfor bud til Hoham, kongen i Hebron, til Piram, kongen i Jarmut, til Jafia, kongen i Lakisj, og til Debir, kongen i Eglon. Han sa til dem:
4. «Kom hit opp og hjelp meg, så vi kan slå folket i Gibeon. For de har sluttet fred med Josva og israelittene.»
5. De fem amorittkongene samlet seg da og drog dit opp med hærene sine. Det var kongene i Jerusalem, Hebron, Jarmut, Lakisj og Eglon. De kringsatte Gibeon og gikk til angrep på byen.
6. Da sendte mennene i Gibeon bud til Josva i leiren ved Gilgal og sa: «Slå ikke hånden av dine treller, men kom opp til oss så fort du kan! Hjelp oss og berg oss, for alle amorittkongene som bor i fjellbygdene, har slått seg sammen mot oss.»
7. Josva drog da opp fra Gilgal med hele hæren, alle de djerve krigerne.
8. Herren sa til ham: «Vær ikke redd for dem! Jeg gir dem i din hånd. Ikke én av dem skal greie å stå seg mot deg.»
9. Josva kom uventet over dem, etter at han hadde vært på veien fra Gilgal hele natten.
10. Herren skapte forvirring i rekkene da israelittene kom, så fienden led et stort nederlag ved Gibeon. Siden forfulgte Josva dem på veien oppover mot Bet-Horon, helt til Aseka og Makkeda, og hogg dem ned.
11. Mens de flyktet for israelittene og var kommet til bakken ved Bet-Horon, lot Herren store hagl falle ned over dem fra himmelen, hele veien fram til Aseka, så de falt døde om. De som ble drept av haglskuren, var flere enn de som israelittene drepte med sverd.
12. Det var den gangen Josva ropte til Herren, da Herren gav amorittene i Israels-sønnenes vold. Han sa mens israelittene hørte på:«Sol, stå stille i Gibeon,måne, stans i Ajjalons dal!»
13. Og solen stod stille, og månen ¬stansettil folket fikk hevn over sine ¬fiender. Ja, slik står det skrevet i «Den rettskafnes bok». Solen ble stående midt på himmelen og drygde nesten en hel dag før den gikk ned.
14. Aldri, verken før eller siden, har det vært en dag som denne, da Herren bønnhørte en mann slik. For Herren kjempet for Israel.
15. Så vendte Josva og hele Israel med ham tilbake til leiren ved Gilgal.