1. Men dette mislikte Jona sterkt, og han ble harm.
2. Han bad til Herren: «Å, Herre! Var det ikke det jeg tenkte da jeg ennå var i mitt hjemland! Derfor prøvde jeg først å rømme til Tarsis. For jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, langmodig og rik på miskunn, og at du kan endre din plan, så du ikke lar ulykken komme.
3. Men nå, Herre, ta mitt liv! For jeg vil heller dø enn leve.»
4. Men Herren svarte: «Har du grunn til å være harm?»
5. Jona var gått ut av byen og hadde slått seg ned på østsiden av den. Der hadde han laget seg en løvhytte og satt seg i skyggen under den for å se hvordan det gikk med byen.