8. Da sa de til ham: «Si oss hvem som er skyld i at denne ulykken har rammet oss! Hva ærend er du ute i, og hvor kommer du fra? Hvilket land er du fra, og hvilket folk hører du til?»
9. Han svarte: «Jeg er hebreer, og jeg dyrker Herren, himmelens Gud, han som har skapt havet og fastlandet.»
10. Da ble sjømennene grepet av en stor redsel og sa til ham: «Hva er det du har gjort!» For de visste at han hadde rømt fra Herren; det hadde han fortalt dem.
11. «Hva skal vi gjøre med deg,» sa de, «så havet kan legge seg?» For havet ble mer og mer opprørt.
12. Han svarte: «Ta og kast meg i havet, så skal det stilne! For jeg vet at det er for min skyld den sterke stormen er kommet over dere.»
13. Sjømennene prøvde å ro tilbake til land, men de greide det ikke. For sjøen slo sterkere og sterkere mot dem.
14. Da ropte de til Herren: «Å, Herre, la oss ikke gå under fordi denne mannen skal dø, og la ikke uskyldig blod komme over oss! For du, Herre, har gjort som du vil.»
15. Så tok de Jona og kastet ham på sjøen. Da holdt havet opp å rase,
16. og folkene ble grepet av stor frykt for Herren. De ofret slaktoffer til Herren og gav løfter.