13. Når jeg sier: ¬«Sengen skal være min trøst,mitt leie skal dempe min klage,»
14. da skremmer du meg ¬med drømmerog gjør meg redd med syner.
15. Aller helst vil jeg kveles.Heller døden enn disse smerter!
16. Jeg er lei av dette! ¬Jeg lever ikke evig.La meg være! ¬Mine dager er som et pust.
17. Hva er et menneske ¬siden du akter det høytog bryr deg så mye om det?
18. Du ser til det hver morgenog prøver det hvert øyeblikk.
19. Tar du ikke snart blikket ¬fra megog gir meg ro, ¬så jeg kan svelge mitt spytt?
20. Har jeg syndet, ¬hva skader det deg,du som vokter på menneskene?Hvorfor gjør du meg ¬til skyteskive for deg?Jeg er blitt til byrde ¬for meg selv.
21. Hvorfor vil du ikke tilgi ¬min syndog bære over med min skyld?For nå må jeg legge meg ¬i støvet;leter du etter meg, ¬er jeg ikke mer.