15. Er du viss på ¬at den kjører grøden hjemog samler den ¬på din treskeplass?
16. Strutsen slår lystig ¬med vingene,men flyr ikke som storken ¬med sin fjærham.
17. Den legger eggene sine ¬på markenog lar dem varmes opp ¬i sanden.
18. Den glemmer at en fot ¬kan knuse dem,at markens villdyr ¬kan tråkke dem ned.
19. Den er hard mot ungene sine,som om de ikke var dens egne.Den har ingen bekymringfor at dens strev ¬skal være forgjeves.
20. For Gud har ikke gjort den klokog har ikke gitt den forstand.
21. Men når den flakser opp ¬i været,skratter den av hest og rytter.
22. Er det du som gir hesten styrkeog pryder dens nakke ¬med man?
23. Lar du den springe ¬som gresshoppen?Når den pruster stolt, ¬står det skrekk av den.
24. Den skraper i jorden, ¬yr av glede,så farer den ¬mot en væpnet flokk.
25. Den er ikke redd for noe ¬som skremmer,og snur ikke ¬når den møter sverd.
26. Over den klirrer pilekoggeret,det blinker i lanse og kastespyd.
27. Den farer fyrig av sted ¬så det dundrer,og stanser ikke ¬når hornet gjaller.
28. Den vrinsker høyt ¬ved lyden av hornet.Den værer kampen på lang lei,kommandorop og hærskrik.
29. Er det din forstand som gjørat falken kan svinge seg opp,spile vingen og fly mot sør?
30. Er det du som byr ørnen å stigeog bygge seg rede ¬høyt oppe i fjellet?
31. Den bor på berget og har sitt lypå kvasse tind, i bratte nut.