29. Har jeg gledet meg ¬over min fiendes falleller jublet når ulykken ¬rammet ham?
30. Jeg lot aldri min munn ¬få synde slikat jeg forbannet ham ¬og ønsket ham døden.
31. Mine husfolk kan sannelig si:«Var det noen ¬som ikke fikk spise seg mettav kjøttet på hans bord?»
32. Og aldri måtte ¬en fremmed liggeutenfor huset mitt om natten;jeg åpnet dørene ¬for vandringsmenn.
33. Har jeg skjult mine synder, ¬slik folk pleier gjøre,og gjemt min skyld ¬ved barmen,
34. fordi jeg var redd for mengden,knust av stammefrenders ¬forakt,så jeg holdt meg i ro ¬og ikke gikk ut?
35. Å, om noen ville høre på meg!Se, her er min underskrift– nå kan Den Allmektige ¬svare meg!Bare jeg også hadde det skrivetsom min motpart har satt opp!
36. Da ville jeg ta det ¬på min skulder,sette det som et diadem ¬på mitt hode!
37. Jeg ville gjøre regnskap ¬for mitt livog møte ham som en fyrste.