23. Jeg vet at du fører meg ¬til dødsriket,til stedet ¬hvor alle levende samles.
24. Men rekker ikke mennesket ut ¬sin håndnår allting synker i grus?Roper det ikke om hjelp ¬i ulykken?
25. Jeg gråt da over dem ¬som hadde tunge dager,jeg viste medkjensle ¬med de fattige.
26. Jeg håpet på lykke, ¬men ulykken kom,jeg ventet på lys, ¬men det ble mørke.
27. Det bruser i mitt indre, ¬jeg blir ikke rolig,ulykkesdager har møtt meg.
28. Jeg går og sørger, ¬det er ikke sol;jeg står opp i forsamlingen ¬og roper om hjelp.
29. Jeg er blitt en bror av sjakaler,en som holder lag med strutser.
30. Huden på kroppen min er svart,og knoklene brenner av hete.
31. Mitt lyrespill lyder ¬som sørgesangerog fløytetonen som gråt ¬og klage.