12. Deres avkom har reist seg ¬på høyre sideog spenner bena under meg;de baner seg vei ¬for å skade meg.
13. De bryter opp mine stierog gjør hva de kan ¬for å ødelegge meg,enda ingen hjelper dem.
14. De kommer ¬som gjennom en vid revne,mellom ruiner velter de fram.
15. Redsler har styrtet over meg;min ære feies vekk ¬som av vinden,min hjelp forsvinner ¬som en sky.
16. Nå er min livskraft borte,jeg må oppleve vonde dager.
17. Om natten gjennombores ¬mine ben,og mine smerter stilner ikke.
18. Med kraft tar Gud tak ¬i min kledningog snører den om meg ¬som en skjortekrage.
19. Han har støtt meg ned i sølen,jeg er blitt som støv og aske.
20. Jeg roper til deg, ¬men du svarer ikke;jeg står der, og du bare ser ¬på meg.
21. Du har snudd om ¬og er nådeløs mot meg,du kjemper imot meg ¬med veldig hånd.
22. Du løfter meg opp i stormenså jeg farer av stedog går til grunne ¬mens stormen raser.
23. Jeg vet at du fører meg ¬til dødsriket,til stedet ¬hvor alle levende samles.
24. Men rekker ikke mennesket ut ¬sin håndnår allting synker i grus?Roper det ikke om hjelp ¬i ulykken?
25. Jeg gråt da over dem ¬som hadde tunge dager,jeg viste medkjensle ¬med de fattige.
26. Jeg håpet på lykke, ¬men ulykken kom,jeg ventet på lys, ¬men det ble mørke.