1. Nå ler de bare av meg,de som er yngre av år.Det var deres fedre ¬jeg aktet så liteat jeg ikke satte demblant mine gjeterhunder.
2. Har de såpass styrke i hendeneat de kan være til hjelp for meg?De har jo mistet ¬sin manndomskraft.
3. Uttæret av nød og sultgår de og gnager på tørre moersom alt i går var en øde ørken.
4. Under buskene ¬plukker de melde,de spiser røtter av gyvelbusken.
5. Fra menneskers samfunn ¬blir de utstøtt,folk roper etter dem ¬som etter en tyv.
6. De må holde til i ville kløfterog bo i huler i jord og berg.
7. De skriker der mellom buskeneog klynger seg sammen ¬mellom høye tistler,
8. utskudd og æreløse folk,som er drevet fra landet.
9. Nå synger de spotteviser ¬om meg,og sladderen deres ¬går ut over meg.
10. De avskyr meg ¬og holder seg borte,de unnser seg ikke ¬for å spytte på meg.
11. Gud har gjort ¬min buestreng slakk,og han har ydmyket meg;derfor holder de seg ikke ¬i tømmenår de møter meg.
12. Deres avkom har reist seg ¬på høyre sideog spenner bena under meg;de baner seg vei ¬for å skade meg.
13. De bryter opp mine stierog gjør hva de kan ¬for å ødelegge meg,enda ingen hjelper dem.
14. De kommer ¬som gjennom en vid revne,mellom ruiner velter de fram.
15. Redsler har styrtet over meg;min ære feies vekk ¬som av vinden,min hjelp forsvinner ¬som en sky.
16. Nå er min livskraft borte,jeg må oppleve vonde dager.
17. Om natten gjennombores ¬mine ben,og mine smerter stilner ikke.
18. Med kraft tar Gud tak ¬i min kledningog snører den om meg ¬som en skjortekrage.
19. Han har støtt meg ned i sølen,jeg er blitt som støv og aske.
20. Jeg roper til deg, ¬men du svarer ikke;jeg står der, og du bare ser ¬på meg.