1. Da åpnet Job munnen og forbannet den dagen han ble født.
2. Han tok til orde og sa:
3. Bort med den dagen ¬da jeg ble født,den natten da det ble sagt:«En gutt er blitt til i mors liv.»
4. Måtte den dagen ¬bli stummende mørk!Måtte Gud i det høye ¬ikke spørre etter denog lysstråler aldri skinne ¬på den.
5. Måtte mulm og mørke ¬gjøre krav på den,måtte skyer senke seg over denog solformørkelse ¬skremme den.
6. Gid tetteste mørke ¬tok den natten,så den ikke fikk plass ¬blant årets dagerog ikke kom med ¬i månedenes tall.
7. Ja, måtte den natten ¬bli ufruktbarog aldri bli hilst med jubel.
8. La den bli forbannet av demsom maner fram ulykkesdagerog som kan egge opp Leviatan.
9. La dens stjerner bli mørke ¬før dagen demrer,la den vente på lys ¬som ikke kommer,la den aldri se ¬morgenrødens stråler!
10. For den stengte ikke morslivets ¬dører for megog skjulte ikke møye og strev ¬for mitt syn.
11. Hvorfor fikk jeg ikke dø ¬da jeg ble født,utånde straks jeg kom fram ¬fra mors liv?
12. Hvorfor tok de meg på fangetog la meg til brystet ¬så jeg fikk mat?
13. Nå kunne jeg ha ligget stilleog sovet i fred og ro