8. da trakk de unge seg tilbakeså snart de fikk øye på meg,de gamle reiste seg ¬og ble stående.
9. Høvdinger holdt opp med å taleog la hånden på sin munn.
10. Stormenn tidde stille,tungen deres hang fast ¬ved ganen.
11. Alle som fikk høre om meg,priste meg lykkelig,og hver den som så meg, ¬gav meg lovord.
12. Jeg berget den arme ¬som ropte om hjelp,den farløse ¬som ingen hjelper hadde.
13. Forkomne mennesker ¬velsignet meg,jeg gjorde enker jublende glade.
14. Jeg kledde meg i rettferd, ¬den var min drakt,rettferdig dom var min kappe ¬og turban.
15. Øyne var jeg for de blindeog føtter for de halte.
16. Jeg var som en far for de fattigeog gransket saker ¬for folk jeg ikke kjente.