21. Folk hørte på meg, de ventetog var stille når jeg gav dem råd.
22. Og når jeg var ferdig med å tale,var det ingen ¬som tok til gjenmæle;min tale dryppet ned ¬over dem.
23. De ventet på mine ord ¬som på regn,de åpnet munnen ¬som for vårregn.
24. Var de motløse, ¬smilte jeg til dem;strålte mitt ansikt, ¬var ingen bedrøvet.
25. Jeg valgte vei for dem; ¬jeg satt øverstog tronet som kongen ¬blant sine stridsmenn,lik en som trøster de sørgende.