16. Jeg var som en far for de fattigeog gransket saker ¬for folk jeg ikke kjente.
17. Jeg knuste kjeven på nidingerog rev byttet ut av tennene ¬på dem.
18. Jeg tenkte da: ¬«Jeg skal få dø i mitt rede,mine dager skal bli tallrike ¬som sandkorn.
19. Til mine røtter ¬skal det komme vann,og dugg skal falle ¬på mine grener.
20. Min ære skal stadig fornyes ¬for megog buen få ny kraft ¬i min hånd.»
21. Folk hørte på meg, de ventetog var stille når jeg gav dem råd.
22. Og når jeg var ferdig med å tale,var det ingen ¬som tok til gjenmæle;min tale dryppet ned ¬over dem.
23. De ventet på mine ord ¬som på regn,de åpnet munnen ¬som for vårregn.
24. Var de motløse, ¬smilte jeg til dem;strålte mitt ansikt, ¬var ingen bedrøvet.
25. Jeg valgte vei for dem; ¬jeg satt øverstog tronet som kongen ¬blant sine stridsmenn,lik en som trøster de sørgende.