1. Job tok til orde og sa:
2. Jeg har hørt nok av dette;plagsomme trøstere er dere alle.
3. Blir det aldri slutt ¬på tomme ord?Hva er det som egger deg ¬til å svare?
4. Jeg kunne vel også ha talt ¬som derehvis dere hadde vært i mitt sted.Da kunne jeg ha holdt fine talerog ristet på hodet av dere.
5. Men jeg ville ha styrket dere ¬med min taleog ikke spart på milde ord.
6. Om jeg talte, skulle det ikke ¬mangle på medynk;og den tok ikke slutt ¬om jeg holdt opp.
7. Men nå har Gud gjort meg ¬kraftløs!Du utryddet alle ¬som hørte meg til.
8. Du tok tak i meg, ¬og dette vitnet imot meg,min sykdom stod fram ¬og anklaget meg.
9. I vrede og fiendskap ¬river han meg sund,han skjærer tenner mot meg.Mine fiender ser på meg ¬med kvasse øyne,