21. Han hører skremmende lyder,midt i fredstid kommer herjeren ¬mot ham.
22. Han tror ikke han vender ¬tilbake fra mørket,han er bestemt til å falle ¬for sverd.
23. Han streifer om etter brød – ¬men hvor fins det?Han vet han har mørke dager ¬i vente.
24. Nød og trengsel skremmer hamog tar makten fra ham,likesom en konge, ¬beredt til strid.
25. For han har løftet sin hånd ¬mot Gudog vist Den Allmektige trass.
26. Han stormer mot ham ¬med kneisende nakkeunder sitt tykke, ¬buklete skjold.
27. Hans ansikt strutter av fett,og han legger på seg ¬rundt hoftene.
28. Han slår seg ned ¬i ødelagte byer,i hus der ingen kan bo,for de holder på å falle i ruiner.
29. Han blir ikke rik, ¬hans velstand forgår,grøden bugner ikke ¬på hans jord.
30. Han slipper ikke ut av mørket;flammen skal svi ¬hans friske skudd,og blomsten skal feies bort ¬av vinden.
31. Han må ikke stole ¬på det som er fåfengt;for da blir han ført på villspor,og gagnløst er det han får igjen.
32. Han skal visne før tiden er inne,og hans grener ¬skal aldri mer bli grønne.
33. Han ligner et vintre ¬som mister karten,et oliventre ¬som blomsten faller av.
34. Nei, flokken av gudløse ¬får ingen frukt,og ilden fortærer teltenefor dem som lar seg bestikke.
35. De unnfanger udåd ¬og føder ondskap,fra deres skjød ¬kommer bare svik.