5. Jeg så meg om, ¬det var ingen som hjalp,jeg ble forferdet, ¬men fikk ingen støtte.Da var det min egen arm ¬som hjalp meg,min harme som støttet meg.
6. Jeg tråkket folkene ned ¬i min vredeog knuste dem i min harme;deres blod lot jeg renne ¬til jorden.»
7. Jeg vil minnes ¬Herrens velgjerningerog prise ham for hans storverk,for alt det Herren har gjort ¬for oss,for den store godhetsom han i all sin nåde ¬og miskunnhar vist mot Israels ætt.
8. Han har sagt: ¬«Ja, de er mitt folk,sønner som aldri sviker.»Og han ble en frelser for dem.
9. I all deres trengsel ¬var det ingen trengsel.Hans egen engel frelste dem.I sin kjærlighet og medlidenhetløste han dem ut.Han løftet dem opp og bar demalle dager fra gammel tid av.
10. Men de viste bare trassog krenket hans Hellige Ånd.Så snudde han om ¬og ble deres fiende,han kjempet selv imot dem.
11. Da tenkte de på gamle dager,på Moses, som var hans tjener:Hvor er han ¬som tok opp fra vannetham som ble hyrden ¬over hans hjord?Hvor er han som gav hamsin Hellige Ånd i hjertet?
12. Han lot sin herlige armgå fram på høyre side av Mosesog kløvde vannet foran folketfor å skape seg et evig navn.
13. Han lot dem gå gjennom dypetsom hesten på steppen, ¬og de snublet ikke.