1. De rettferdige ¬går til grunne,men ingen bryr seg om det.Fromme menn blir revet bortuten at noen enser det.Ja, av ondskap ¬blir de revet bort,de rettferdige
2. som vandret i fred.Nå hviler de i sine graver,de som gikk den rette vei.
3. Men kom hit, ¬dere sønner av trollkvinner,avkom av ekteskapsbrytere ¬og skjøger!
4. Hvem er det ¬dere driver gjøn med?Hvem er det dere geiper tilog rekker tunge mot?Er ikke dere syndens barnog selve løgnens avkom?
5. Dere brenner av lyst ¬mellom eiketrærneog under hvert frodig tre,dere slakter barn i dalene,nede i dype fjellkløfter.
6. De glatte steinene nede i dalener den lodd du har valgt.Du øser ut drikkoffer for demog bærer fram offergaver.Skulle jeg finne meg i det?
7. På et fjell som rager høyt opp,gjorde du i stand ditt leie.Dit steg du også oppog bar fram slaktoffer.
8. Bak dør og dørkarm ¬satte du ditt tegn.Du gikk bort fra meg ¬og redde ditt leie,du la deg på det og gjorde plass.Så tinget du med noen av demsom du elsker å ligge med,og du så dem nakne.
9. Du drog til Melek med oljeog ødslet med din salve.Du sendte dine budbærere ¬langt av sted,lot dem fare helt ned ¬i dødsriket.
10. Du ble nok trett ¬av å fare omkring,men sa ikke: «Det er nytteløst.»Du samlet nye krefter,derfor gav du ikke opp.
11. Hvem var du så redd ¬og engstelig for,siden du fór med løgn?Du tenkte ikke lenger på megog brydde deg ikke om meg.Fordi jeg tidde i lange tider,fryktet du meg ikke.