1. Rop av glede, ¬du ufruktbare,du som ikke fødte!Bryt ut i jubel og fryd deg,du som aldri hadde ¬fødselsveer!Den forlatte kvinne ¬skal få flere barnenn hun som har mann, ¬sier Herren.
2. Gjør plassen større for ditt telt,spenn ut dine teltduker, ¬spar ikke på dem,gjør snorene lange, ¬slå pluggene fast!
3. For du skal bre deg ut ¬til høyre og til venstre.Din ætt skal drive ut folkeslagog bosette seg i byer som lå øde.
4. Vær ikke redd, ¬du blir ikke til skamme.Vær ikke skamfull, ¬du blir ikke vanæret.Nå kan du glemme ¬din ungdoms skam,og ikke mer minnes ¬din enkestands vanære.
5. For han som skapte deg, ¬er din ektemann,Herren, Allhærs Gud, ¬er hans navn.Israels Hellige er din forløser,han som kalles ¬hele jordens Gud.
6. Herren kaller deg tilbakesom en forlatt ¬og sorgfull kvinne.Kan hun som var hustru ¬fra ungdommen av,bli forstøtt? sier din Gud.
7. En liten stund forlot jeg deg,men i min store barmhjertighetfører jeg deg hjem igjen.
8. Da vreden steg opp i meg, ¬skjulte jegansiktet for deg et øyeblikk.Nå forbarmer jeg meg over degmed evig miskunn, ¬sier Herren, din forløser.
9. For meg er dette ¬som i Noahs dager,den gang jeg sverget ¬at Noah-flommenaldri mer skulle komme ¬over jorden.Slik sverger jeg nå ¬at jeg ikke merskal bli harm på deg ¬og refse deg.
10. For om fjellene viker ¬og haugene vakler,skal min miskunn aldri ¬vike fra deg,og min fredspakt ¬skal ikke rokkes,sier Herren, ¬som er barmhjertig mot deg.
11. Du stakkar som er jaget ¬av stormen,og som ikke finner trøst!Se, jeg gir deg en grunnvoll ¬av edelstener,bygger din grunnmur ¬med safirer.