2. Han skjøt opp som en kvist ¬for Guds åsyn,som et rotskudd av tørr jord.Han hadde ingen herlig ¬skikkelse,vi gledet oss ikke ¬ved synet av ham.
3. Han var ringeaktet, ¬forlatt av mennesker,en smertenes mann, ¬vel kjent med sykdom,en foraktet mann ¬som ingen ville se på,vi regnet ham ikke for noe.
4. Sannelig, våre sykdommer ¬tok han på seg,og våre smerter bar han.Vi trodde han var blitt rammet,slått av Gud og plaget.
5. Men han ble såret ¬for våre overtredelserog knust for våre misgjerninger.Straffen lå på ham ¬for at vi skulle ha fred,ved hans sår har vi fått ¬legedom.
6. Vi fór alle vill som sauer,vi vendte oss hver sin vei.Men skylden som vi alle hadde,lot Herren ramme ham.
7. Han ble mishandlet, ¬men bar det ydmykt;han åpnet ikke sin munn,lik lammet som føres bort ¬for å slaktes,lik sauen som tier ¬når den klippes.Han åpnet ikke sin munn.
8. Gjennom trengsel og dom ¬ble han revet bort.Men hvem i hans samtid ¬aktet på det?Han ble utryddet ¬av de levendes land,måtte dø for sitt folks ¬overtredelse.