7. Hør på meg,dere som har kjennskap ¬til rettferd,du folk som har min lov ¬i hjertet!Vær ikke redd ¬for menneskers hån,bli ikke skremt ¬av deres spottende ord!
8. De skal bli som møllspiste klær,lik ulltøy som er fortært av mott.Men min rettferd skal vare evig,min frelse fra slekt til slekt.
9. Våkn opp, du Herrens arm,våkn opp og kle deg i kraft!Våkn opp som i gamle dager,som i svunne tider!Var det ikke du som felte Rahabog gjennomboret draken?
10. Var det ikke du ¬som tørrla sjøen,som tørket ut vannet ¬i det store dypog gjorde sjøbunnen til en vei,så de utfridde kunne gå over?
11. Nå skal de vende tilbake,de som Herren fridde ut.De kommer til Sion med jubel,med evig glede om sin panne.Fryd og glede skal nå dem igjen,sorg og sukk skal flykte.
12. Jeg er den som trøster dere.Hvem er da du som fryktermennesker som må dø,menneskebarn ¬som visner lik gress?
13. Hvorfor glemmer du Herren, ¬din skaper,han som spente ut himmelenog la jordens grunnvoll?Hvorfor skjelver du stadig, ¬dagen lang,for undertrykkerens raserinår han sikter ¬på å ødelegge deg?Hvor blir det vel av hans raseri?
14. Snart skal den lenkebundne ¬slippe fri;han skal ikke dø og gå i graven,og ikke skal han mangle brød.
15. Jeg er Herren din Gudsom setter havet i opprør, ¬så bølgene bruser,Herren, Allhærs Gud, ¬er hans navn.