1. Så sier Herren til Kyros, ¬sin salvede,han som jeg holder ¬i hans høyre hånd,for å tvinge folkeslag ¬under ham,løse beltet om livet på kongerog åpne dørene for ham,så ingen porter ¬skal være stengt:
2. Jeg vil gå foran deg.Høyder vil jeg jevne ut;dører av bronse vil jeg sprenge,og bommer av jern ¬vil jeg slå i stykker.
3. Jeg gir deg skatter ¬som er skjult i mørket,og rikdommer, ¬gjemt på hemmelige steder,for at du skal vite ¬at jeg er Herren,Israels Gud, ¬som har kalt deg ved navn.
4. For min tjener Jakobs skyld,for Israel, som jeg har utvalgt,har jeg kalt deg ¬og gitt deg et hedersnavn,enda du ikke kjente meg.
5. Jeg er Herren, ¬det er ingen annen,foruten meg er det ingen Gud.Jeg har spent beltet ¬om livet på deg,enda du ikke kjente meg,
6. for at folk fra øst til vest ¬skal viteat det ikke er noen ¬ved siden av meg.Jeg er Herren, ingen annen.
7. Jeg skaper lyset ¬og danner mørket,jeg skaper lykke og ulykke.Det er jeg, Herren, ¬som gjør alt dette.
8. La det regne ovenfra, ¬du himmel,skyer, la rettferd strømme ned!Jorden skal åpne seg for det,så den kan gi frelse som frukt,og sammen med den ¬skal rettferd gro.Jeg, Herren, skaper dette.
9. Ve den som går i rette ¬med sin skaper– et skår blant potteskår ¬av jord!Kan leiren si til ham ¬som former den:«Hva er det du gjør?»Kan verket si: ¬«Han har ikke håndlag»?
10. Ve den som sier til en far:«Hva er det for noen barn ¬du får?»og til en kvinne: ¬«Hva er det du føder?»
11. Så sier Herren, Israels Hellige,han som skaper ¬de kommende ting:Våger dere å spørre meg ¬om mine sønnerog si meg hvordan mitt verk ¬skal være?