12. Det er jeg ¬som har forutsagt dette,har brakt frelse ¬og gjort det kjent,jeg og ingen fremmed gud ¬hos dere.Dere er mine vitner, ¬sier Herren.Jeg er Gud,
13. og det er jeg ¬fra evighet av.Ingen kan rive noe ut ¬av min hånd;det jeg gjør, ¬kan ingen gjøre ugjort.
14. Så sier Herren, Israels Hellige,han som løser dere ut:For deres skyld ¬sender jeg bud til Babylonog bryter ned alle bommene;kaldeernes jubel ¬blir til klageskrik.
15. Jeg er Herren, deres Hellige,Israels skaper, deres konge.
16. Så sier Herren,han som gjorde vei ¬gjennom sjøen,en sti igjennom ¬det veldige vann,
17. som førte hester og vogner,hær og høvdinger uti.Der ble de liggende ¬og reiste seg aldri,de sloknet som en veke.
18. Tenk ikke på det ¬som hendte før,akt ikke på det som en gang var!
19. Nå skaper jeg noe nytt.Det spirer allerede fram.Merker dere det ikke?Ja, jeg legger vei i ødemarkenog stier i ørkenen.
20. Markens dyr skal ære meg,både sjakaler og strutser.For jeg gir vann i ødemarkenog lar elver renne i ørkenen,så mitt utvalgte folk ¬kan få drikke.
21. Det folket jeg har dannet meg,skal forkynne min pris.
22. Men du har ikke påkalt meg, ¬Jakob,du, Israel, har ikke strevd ¬for meg.