14. I lange tider har jeg vært rolig,har tidd og holdt meg tilbake.Nå skriker jeg ¬som en fødende kvinne,jeg fnyser og snapper ¬etter været.
15. Jeg vil gjøre fjell og hauger ødeog svi av alt grønt ¬som gror på dem.Elvene gjør jeg til tørt land,og sumpene tørker jeg ut.
16. Jeg vil føre de blindepå en vei de ikke kjenner,lede dem på ukjente stier.Mørket foran dem ¬gjør jeg til lysog ulendt mark til en slette.Dette er det jeg vil gjøre,og ingen ting skal være ugjort.
17. De som stoler på gudebilder,må vike tilbake med skam,de som sier til støpte bilder:«Dere er våre guder.»
18. Hør, dere som er døve!Løft blikket og se, dere blinde!
19. Hvem er blind som min tjener,og døv som mitt sendebud?Hvem er blind ¬som min fortrolige vennog døv som Herrens tjener?
20. Mye har du sett ¬som du ikke gav akt på;du har åpne ører, ¬men du hører ikke.
21. For sin rettferds skyld ¬ville Herrengjøre loven stor og herlig.
22. Men folket er herjet ¬og plyndret,alle er lenket i fangehull,de ligger bortgjemt i fengsler.De ble tatt som bytte,og ingen berget dem,de ble plyndret,og ingen sa: «Gi det tilbake!»
23. Hvem av dere vil høre på dette,lytte oppmerksomt fra nå av?
24. Hvem var det ¬som lot Jakob plyndresog overgav Israel til ransmenn?Det var Herren, ¬som vi syndet imot.De ville ikke gå på hans veierog ikke lyde hans lov.
25. Da øste han ut over demsin brennende vrede ¬og krigens redsel.Det flammet omkring dem, ¬men de skjønte det ikke,det svidde dem, ¬men de enset det ikke.