7. Gresset tørker bort, ¬og blomstene visnernår Herrens ånde ¬blåser på dem;ja, sannelig, folket er som gress.
8. Gresset tørker bort, ¬og blomstene visner,men ordet fra vår Gud ¬står fast for evig.»
9. Stig opp på et høyt fjell,du Sions gledesbud!Rop høyt med kraftig røst,Jerusalems gledesbud!Rop høyt, og vær ikke redd!Si til byene i Juda:«Se, der er deres Gud!»
10. Se, Herren din Gud kommer, ¬full av kraft,hans arm gir ham herrevelde.De han fikk som lønn, ¬er med ham,de han vant, går foran ham.
11. Som hyrden ¬skal han gjete sin hjordog samle lammene i sine armer.Han skal bære dem ved barmenog lede deres mødre varsomt.
12. Hvem har målt havet ¬med sin hule håndog himmelen ¬med utspente fingrer?Hvem samlet jordens mold ¬i målekar,veide fjellene med vektog haugene på skålvekt?
13. Hvem har rettledet ¬Herrens Ånd,hvem har lært ham ¬og gitt ham råd?
14. Hvem har han bedt om rådså han kunne gi ham forstand,lære ham å gjøre det rette,gi ham kunnskapog vise ham den vei ¬som gir innsikt?