1. Trøst, ja, trøst mitt folk!sier deres Gud.
2. Tal vennlig til Jerusalem,og rop ut til henneat hennes strid er endtog hennes skyld betalt,at hun har fått fra Herrens hånddobbelt for alle sine synder.
3. Hør, det er en ¬som roper i ødemarken:Rydd vei for Herren,legg en kongsvei for vår Gudrett igjennom ørkenen!
4. Hver dal skal heves,hvert fjell, hver haug ¬skal jevnes.Bakket land skal bli til sletteog kollene til flat mark.
5. Herrens herlighet ¬skal åpenbares,alle mennesker skal se det.Dette er ordet ¬fra Herrens munn.
6. Hør, det er en som roper: ¬«Forkynn!»Jeg spør: ¬«Hva skal jeg forkynne?»«Alle mennesker er som gress,all deres skjønnhet ¬som blomster på marken.
7. Gresset tørker bort, ¬og blomstene visnernår Herrens ånde ¬blåser på dem;ja, sannelig, folket er som gress.
8. Gresset tørker bort, ¬og blomstene visner,men ordet fra vår Gud ¬står fast for evig.»
9. Stig opp på et høyt fjell,du Sions gledesbud!Rop høyt med kraftig røst,Jerusalems gledesbud!Rop høyt, og vær ikke redd!Si til byene i Juda:«Se, der er deres Gud!»
10. Se, Herren din Gud kommer, ¬full av kraft,hans arm gir ham herrevelde.De han fikk som lønn, ¬er med ham,de han vant, går foran ham.
11. Som hyrden ¬skal han gjete sin hjordog samle lammene i sine armer.Han skal bære dem ved barmenog lede deres mødre varsomt.
12. Hvem har målt havet ¬med sin hule håndog himmelen ¬med utspente fingrer?Hvem samlet jordens mold ¬i målekar,veide fjellene med vektog haugene på skålvekt?
13. Hvem har rettledet ¬Herrens Ånd,hvem har lært ham ¬og gitt ham råd?
14. Hvem har han bedt om rådså han kunne gi ham forstand,lære ham å gjøre det rette,gi ham kunnskapog vise ham den vei ¬som gir innsikt?
15. Se, folkene er ¬som en dråpe i et spann,som støvgrann på vektskål ¬er de å regne;selv kystene ¬veier ikke mer enn støv.
16. Libanon har ikke brensel nokog ikke nok dyr til brennoffer.