8. Nå lar jeg skyggen gå ti streker tilbake på Akas’ solur, like langt som den før har gått fram.» Og solen gikk ti streker tilbake, like langt som den før hadde gått fram.
9. En salme som Juda-kongen Hiskia lot skrive ned da han hadde vært syk og var blitt frisk igjen:
10. Jeg tenkte: I min beste aldermå jeg gå bort.For resten av mine årblir jeg overlatt ¬til dødsrikets porter.
11. Jeg sa: Jeg får ikke skue Herreni de levendes land.Jeg får ikke se ¬noen mennesker merblant dem som bor ¬her i verden.
12. Som et gjetertelt blir min boligtatt ned og ført bort fra meg.Nå rulles min livsvev sammen,de siste trådene skjæres over.Du prisgir meg ¬fra morgen til kveld.
13. Jeg roper om hjelp ¬til morgenen gryr;som en løve knuser han ¬alle mine ben.Du prisgir meg ¬fra morgen til kveld.
14. Jeg piper som svalen og trosten,jeg klynker likesom en due.Jeg ser mot det høye ¬med matte øyne.Herre, jeg er i nød.Vil du gå god for meg!
15. Hva skal jeg si? ¬Han gav meg et løfte,og han har grepet inn.All min tid vil jeg vandre roligi min bitre sjelekval.