1. På den tiden ble kong Hiskia dødssyk. Da kom profeten Jesaja, sønn av Amos, til ham og sa: «Så sier Herren: Du må ordne opp med din eiendom, for du skal dø; du får ikke leve lenger.»
2. Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og bad til Herren.
3. «Å, Herre,» sa han, «husk på at jeg har vandret trofast og helhjertet for ditt åsyn og har gjort det som er godt i dine øyne.» Og Hiskia gråt høyt.
4. Da kom Herrens ord til Jesaja, og det lød så:
5. «Gå og si til Hiskia: Så sier Herren, din ættefar Davids Gud: Jeg har hørt din bønn og sett dine tårer. Se, jeg legger enda femten år til din levetid.
6. Jeg skal berge deg og denne byen fra assyrerkongens hånd, og jeg vil verne denne byen.
7. Og dette skal du ha til tegn fra Herren på at han vil gjøre det han har sagt:
8. Nå lar jeg skyggen gå ti streker tilbake på Akas’ solur, like langt som den før har gått fram.» Og solen gikk ti streker tilbake, like langt som den før hadde gått fram.
9. En salme som Juda-kongen Hiskia lot skrive ned da han hadde vært syk og var blitt frisk igjen:
10. Jeg tenkte: I min beste aldermå jeg gå bort.For resten av mine årblir jeg overlatt ¬til dødsrikets porter.
11. Jeg sa: Jeg får ikke skue Herreni de levendes land.Jeg får ikke se ¬noen mennesker merblant dem som bor ¬her i verden.
12. Som et gjetertelt blir min boligtatt ned og ført bort fra meg.Nå rulles min livsvev sammen,de siste trådene skjæres over.Du prisgir meg ¬fra morgen til kveld.
13. Jeg roper om hjelp ¬til morgenen gryr;som en løve knuser han ¬alle mine ben.Du prisgir meg ¬fra morgen til kveld.
14. Jeg piper som svalen og trosten,jeg klynker likesom en due.Jeg ser mot det høye ¬med matte øyne.Herre, jeg er i nød.Vil du gå god for meg!