10. «Så skal dere si til Juda-kongen Hiskia: La deg ikke narre av din Gud, som du setter din lit til, når han sier: Jerusalem skal ikke overgis til assyrerkongen.
11. Du har selv hørt hva assyrerkongene har gjort med alle landene, hvordan de har viet dem til undergang. Og så skulle du bli berget?
12. Er de blitt berget av gudene sine, de folkene som mine fedre gjorde ende på: folkene i Gosan, Karan, Resef og Eden-folkene i Telassar?
13. Hvor er nå kongene i Hamat og Arpad, kongen i byen Sefarvajim og kongene i Hena og Ivva?»
14. Da Hiskia hadde mottatt og lest brevet som sendemennene hadde med seg, gikk han opp i templet og bredte det ut for Herrens åsyn.
15. Hiskia bad til Herren og sa:
16. «Herre, Allhærs Gud, Israels Gud, du som troner over kjerubene, du alene er Gud for alle riker på jorden, du som skapte himmel og jord.
17. Herre, vend øret til og hør! Herre, lukk øynene opp og se! Hør alle de ord som Sankerib har sendt for å håne den levende Gud.