10. Tror du kanskje jeg har dratt mot dette landet for å ødelegge det uten at Herren ville det? Nei, det var Herren som sa til meg at jeg skulle dra mot dette landet og legge det øde!
11. Da sa Eljakim, Sjebna og Joak til kommandanten: «Tal til dine tjenere på arameisk, for vi skjønner det! Tal ikke judeisk til oss, så folket som står på muren, hører det!»
12. Men kommandanten svarte: «Tror du min herre har sendt meg for å si dette bare til din herre og til deg? Nei, det er like mye til mennene som sitter på muren, de som snart må ete sin egen skitt og drikke sitt eget vann, likesom dere.»
13. Dermed gikk kommandanten fram og ropte med høy røst på judeisk: Hør hva storkongen, Assyrias konge, sier!
14. Så sier kongen: La ikke Hiskia narre dere! For han er ikke i stand til å berge dere.
15. La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren, når han sier: «Herren vil sikkert berge oss; denne byen skal ikke overgis i assyrerkongens hånd.»
16. Hør ikke på Hiskia! For så sier kongen i Assyria: Slutt fred med meg og overgi dere til meg! Så skal dere få spise, hver av sitt vintre og fikentre, og drikke vann, hver av sin brønn,
17. inntil jeg kommer og tar dere med til et land som ligner deres eget, et land med korn og most, et land med brød og vingårder!
18. La ikke Hiskia lokke dere når han sier: «Herren vil nok berge oss!» Har kanskje andre folks guder reddet sine land fra assyrerkongens hånd?
19. Hvor er Hamats og Arpads guder? Hvor er Sefarvajims guder? Og hvor er Samarias guder? Har de reddet landet ut av min hånd?
20. Hvem er det av gudene i alle disse land som har reddet sitt land? Og så skulle Herren kunne berge Jerusalem ut av min hånd!
21. De tidde og svarte ikke et ord. For det var kongens ordre at de ikke skulle svare ham.
22. Så kom slottshøvdingen Eljakim, sønn av Hilkia, riksskriveren Sjebna og kansleren Joak, sønn av Asaf, til Hiskia med flerret kappe, og de meldte ham hva kommandanten hadde sagt.