1. I det fjortende året Hiskia var konge, rykket assyrerkongen Sankerib mot alle de befestede byene i Juda og tok dem.
2. Så sendte assyrerkongen sin kommandant med en stor hær fra Lakisj mot kong Hiskia i Jerusalem. Han stanset ved vannledningen fra Øvredammen, ved veien til Bleikevollen.
3. Da gikk slottshøvdingen Eljakim, sønn av Hilkia, ut til ham sammen med riksskriveren Sjebna og kansleren Joak, sønn av Asaf.
4. Kommandanten ropte til dem: Si til Hiskia: Så sier storkongen, Assyrias konge: Hva er det du stoler på, siden du kjenner deg så trygg?
5. Mener du at tomme ord er råd og styrke i krig? Hvem er det du stoler på, siden du har gjort opprør mot meg?
6. Jo, du setter din lit til Egypt, den brukne rørstaven! Når noen støtter seg på den, trenger den inn i hånden på ham og gjennomborer den. Slik er farao, kongen i Egypt, mot alle som stoler på ham.
7. Men hvis du svarer meg: «Det er Herren vår Gud vi setter vår lit til», da spør jeg deg: Var det ikke hans offerhauger og altere Hiskia tok bort, da han sa til folket i Juda og Jerusalem: «Bare foran dette alteret skal dere bøye dere og tilbe»?
8. Inngå nå et veddemål med min herre, kongen av Assyria: Jeg gir deg to tusen hester hvis du kan skaffe ryttere til dem.